Lasse i Glomma 11-19 juni

Lasse Bøe · Nykommer

Heisann, her kommer en liten rapport fra turen til Glomma.

Hvert år drar jeg og pappa på noen dagers fluefiske etter ørret og harr i Glomma. Turen i år var en del tidligere enn vanlig, ettersom vi vanligvis legger turene til seinsommeren, eller tidlig høst. Vi dro av gårde grytidlig tirsdags morgen, og ankom Rena litt ut på formiddagen. Jeg fant ut at jeg måtte ha litt fluebindemateriale og litt ymse fortomsmaterialer, så kortet gikk varmt på de to sportsbutikkene der. En drøy time senere var vi ved Imsa – en liten sideelv som renner ut i Glomma drøyt 20 kilometer sør for Koppang. Teltet ble slått opp i en liten lysning i skogen, og campen ble gjort i stand. Perfekt – campen var helt i lè for vær og vind, men for sikkerhetsskyld dro vi en presenning mellom noen trær. De to første dagene var været dårlig, og fisket deretter. Totalt på disse to dagene kneip vi ti-tolv harr mellom 15 og 30 centimeter. Elva hadde en del høyere vannstand enn vi hadde lest oss til på Glommaguidens hjemmesider, men utsiktene så likevel gode ut.

Campen vår. Beklager rotet. Rolling Eyes

Etterhvert som vannet sank, kom et nydelig brekk til syne nedenfor oss. Bildet er tatt fra campen.

Den tredje dagen satte vi inn støtet, og tok en titt på Glomma, et lite stykke sør for hølen vi lå ved. Vannet var en del lavere enn da vi ankom, og nedenfor campen hadde et nydelig brekk dukket opp. Vi fikk kjapt endel småharr på gule klekkere, bundet med paraloop-hackle og mørke vårflueimitasjoner, men det var på nymfe turens foreløpig største skulle tas på. Ingen bombe at pappa var fangstmannen - dette er noe han kan. Smile

Denne var 38cm lang, tatt på en gul & svart nymfe. Et stykke unna harrpers for oss begge ennå, men vi nærmet oss.
Pappa var fangstmannen av denne.

Vi fikk endel fin fisk den tredje dagen, og flere over minstemålet på 30 centimeter. Til kveldsmat hadde vi med oss tre harr og en trinn ørret på 30 centimeter blank.

Dagen derpå var passe hendelsesløs, så vi tok vi oss en kjøretur nordover langs Glommas bredder på kvelden. En lokal markfisker vi møtte ved Imsa nevnte et sted et par kilometer nord for Koppang, som var fint for fluefiske. Som de nysgjerrige sjeler vi er, dro vi dit. Utsikten var slående, og ikke minst - stedet var perfekt!

Vi sikta oss inn mot brekket, og satte oss på en stein og kikka. Den store, stilleflytende elva var dekt av store plaskvak! De fleste av vakene var harr, men da vi vada oss i kasteposisjon, kunne vi tydelig se noen vakre ørreter i head-and-tailvak. De største ørretene vi så her, var oppimot 50 centimeter - estimert etter avstanden fra hodet til ryggfinnen. Harrene var minst like store. Jeg innbilte meg at fisken her var sykt sky, så jeg satte på en to stanglengders fortom, og en gul klekker med fettet parachutehackle ble knytt fast i enden av den. Jeg visste ikke helt hva fisken tok, men jeg regnet med at det var middels store vårfluer eller Heptagenia sulphurea, en kremfarget, nærmest gul døgnflue - ettersom det var dette som var i lufta. Dette fisket var meget nervepirrende, for her hadde man stor og sær fisk innen kastehold. Ville den ta? Eller ville den refusere flua? Fisket var ikke bare nervepirrende, men også ekstremt frustrerende! Jeg fikk til perfekte og lange kast, og med en liten handtwist fikk jeg lagt flua litt nedstrøms for fluesnøret. Jeg har en slags fiksjon om at fisken lettere tar flua når flua kommer drivende "alene", og når fluesnøret kommer, er det for seint. Etter X antall kast fikk jeg tilslutt et påslag på den gule klekkeren min, men nervøs som jeg var, fikk jeg ikke kroka den.
Etter fire timer på brekket ga vi oss, uten en eneste fisk. Vi hadde begge hatt flere påslag på fluene våre, men fisken var veldig løsbitt.

Neste morgen startet vi fisket der Imsa rant ut i Glomma. Her hadde det blitt en meget spennende strøm. Det virket som om Imsa dro med seg endel insekter, blant annet Heptagenia sulphurea. På en gul døgnflueimitasjon fikk jeg turens største harr for min del.

Forsynemeg var det ikke pers på fluefanget harr også. Smile

Denne var 37cm lang, og ble estimert til drøyt 500gr. (Gammel pers på flue er 340gr).

Ny harrpers på flue: 37cm/estimert til 500gr! Smile

En gul sulphurea-imitasjon ble for fristende.

Flua ble litt pjuskete etter tre-fire harr som kaster seg over den.
(EDIT: Bildet ble bittelitt for stort, men hvis noen moderatorer klarer å redusere bildet en tanke, blir jeg glad.)

Pappa i positur ved utløpet av Imsa.

Min nye harrpers tok jeg i Imsa, men to meter fra Glomma. Kanskje litt krokete forklart, men i utløpet av Imsa er det en dyp renne på en drøy meter som fisken står i. Noen timer etter at jeg tok harrpersen min, så vi en flott ørret jafsa i seg en Heptagenia sulphurea i nøyaktig samme renne. Det er tydelig at denne renna er standplassen for flere fine fisker.

Utløpet av Imsa (venstre), og Glomma (høyre). Ved den lille utstikkeren i Imsa mot bredden av Glomma er ei dyp renne som ofte huser fin fisk.

Så kom kvelden, og vi satt og kosa oss i campen. Stekt harr ble fortært med hud og hår (skinn og finner?). Mørket kom, skjønt at det aldri ble ordentlig mørkt, men det var lyst til langt utover natta.

Bål og flammer er gode objekter for litt fotografering.

Man skal da ha det morsomt på fisketur? Smile

Neste dag gikk turen inn til Koppang sentrum, ca. 20 kilometer nord for campen vår. Tenkte vi skulle ta en prat med (Solan) Renolen, men han er ikke mye i butikken for tida, gitt. I stedet prata jeg med de søte damene bak skranken, og jeg må innrømme at det er fryktelig gøy å prate fiske med jenter. Smile

Da kvelden kom, var vi igjen på plass nord for Koppang. Vi hadde ikke glemt de flotte fiskene som hadde lurt oss noen dager i forveien, og det var tid for revansj. Det var litt for tidlig på kvelden til at fisken hadde begynt å vake på brekket, så vi satt heller i bilen og bandt litt fluer til fisken viste seg igjen.

Undertegnede i dyp konsentrasjon bak bindestikka - festet til rattet på vår kjære Mitsubishi L300.

Bakkroppen på ei flue som skal bli til en parachutevårflue.

Ferdig flue og...

... og forbildet.

Pappa friserer en superpuppevariant.

Ferdig flue.

Det skader heller ikke å ha en maurimitasjon i flueboksen.

Når vi var godt forberedt med ny spiss på fortommen og flere fluer var blitt festa i foamen i flueboksen, var vi klare. Det hadde blitt stadig mørkere, men vi klarte fint se forskjellen på vak og strømmen som gikk over en stein i strømmen vi hadde siktet oss inn på.

Pappa speider etter fisk.

Vi fikk tjue-tredve harr opp til drøyt 35 centimeter, og fire-fem ørret. Desverre var ørreten grusomt liten i forhold, jeg tror vi bare fikk to stykker som runda 30 centimeter.

Samtidig hadde måkene samlet seg over hele elva, for å ta del i måltidet både vi, måkene og fisken hadde ventet på - klekkende døgnfluer. I tonnevis!

Millioner av Heptagenia sulphurea klekte utover kvelden, og måkene forsynte seg grådig.

Det var på tide å sjekke brekket nå, og riktignok - vakene var kommet i gang. I et par timer stod vi midt i elva og kasta til hver vår side, men fisken vraket våre gule sulphurea-imitasjoner. Vi prøvde også med gule klekkere - som gjennom hele uka hadde levert masse fin harr opp til et godt stykke over minstemålet, men fisken var i det vanskelige hjørnet i dag også. Vi hadde påslag på fluene våre, men bare pappa klarte å kroke et av dem. I noen minutter stod stanga hans i en imponerende bue, men fisken stakk av med flua til slutt. Slukøret tok vi noen siste kast, før vi rusla opp til bilen. En burger på den nattåpne bensinstasjonen hørtes i grunn ikke så alt for ille ut, og deretter vendte vi snuta hjemover til campen.

Neste dag forløp seg som ofte før, med noen timer på diverse plasser. Vi fikk hver vår 38-39'centimeter - begge på gule klekkere, faktisk - så vi bestemte oss for å ta en rolig kveld på campen med kaffe, røyk & snus, samt egg og bacon. Vi begynte etterhvert å føle oss fornøyde med turen, og planla å ta turen hjem til Fyresdal dagen etter. En uke hadde vi nå ligget ved utløpet av Imsa, og noen flotte dager hadde vi hatt. Jeg hadde perset på harr to ganger, men vi manglet de riktig store.

Da skyggene ble lange, listet vi oss ned på brekket nedenfor campen. Noen meter ut i vannet plukket vi fire-fem småharr opp til 30 centimeter, på svære parachutevårfluer - bundet på langskaftede 12'er-kroker.
Det virket som om fluer med skikkelig siluett var attraktive for småharren, så hvorfor ikke for den større harren? Litt senere skulle vi få svar. Fisken var skikkelig vàr i kveld, og vi måtte til med to stanglengder fortom, og den måtte være syltynn - jeg fiska med 0.12millimeters fluorkarbonsfortom som spiss (tror pappa brukte 0.13 GuidLine Strike Tippet), før fisken til slutt tok. Og den var stor.

Ny pers på harr igjen, og denne var større enn harren jeg tok på spinner for endel år sida (700gr)! Lengdemålet viste 41,5 centimeter, noe som skulle kvalifisere til grov harr!
Den var sykt feit, selv om bildet kanskje viser noe annet.

[center]

Pappa i aksjon med fluestanga. Han har sikta seg inn på noe vi tror er en pen ørret som har sneket seg opp på brekket.

Til slutt tok den. Det var ikke ørret, men en smellfeit harr på 44 centimeter! Surprised

Ny pers på pappa! Vekt tør ikke vi påstå, men den er hvertfall en god del større enn fjorårets pers på 620gr. 44 centimeter....

Takk for en helvetes tur, pappa! Very Happy

Jeg har ikke tall på hvor mye harr vi har tatt på denne turen, men det har vært helt sykt. Totalt har vi fått fire-fem harr over 38 centimeter, med en skikkelig bamse på 44 centimeter som største.

Om noen dager går turen til Trysil, der vi skal prøve oss på storharren der også. Etter det, går turen til Saltstraumen, der storkveita skal utfordres med surfutstyr...
_________________
Mvh Lasse.

Årets største flueørreter: 805gr/43,5cm - 760gr/41,5cm.